Programmet går gjennom telefonen og et par hodetelefoner til en GPS-enhet koblet til skiløypa. Når du er på høyre side av sporet, tikker hodetelefonene i begge ørene; hvis du er for langt til venstre, tikker det bare i venstre øre. Så får skiløperen et varsel om å bevege seg mer til høyre til det tikker i begge ørene igjen. Jo lenger unna sporet du kommer, jo høyere tikkende lyd.
Det er også mulig for rytteren å programmere varsler for når den skal svinge eller når det er en bakke. Olle Axelsson er personen bak programmet og han har hatt ideen lenge.
– Jeg og en venn snakket om for fem år siden at det burde være hjelp for synshemmede til å drive med idrett, sier han.
Olle Axelsson hjalp skøyteløperne i gang med programmet og så la de ut på banen. Totalt testet fem skiløpere programmet, og i dag hadde de en funksjonær bak seg i skiløypa av sikkerhetsmessige årsaker, men i fremtiden vil de kunne gå helt på egenhånd. Ida Andrae var en av skiløperne.
– Det føles mye lettere å holde styr på banen, hvor den svinger og hvor det er bakker, sier hun.
Det var flott ski og sol på Kimstads skisenter. Men den store nyheten skulle vise seg å være en teknisk oppfinnelse. Olle Axelsson fra Linköping har utviklet en virtuell følgesvenn.
– Det er et system for synshemmede skiløpere som betyr at de ikke trenger å stole på en fysisk guide. Systemet har tre komponenter. Et par Bluetooth-hodetelefoner, en enhet festet til et hodebånd som sender kommandoer til hodetelefonene og deretter personens telefon. Disse hjelper personen med å navigere på turen. Hvis rytteren er på rett spor, høres en tikkende lyd, men hvis rytteren er utenfor sporet, justeres lyden mellom høyre og venstre øre. Alt dette er personlig, så hver skiløper kan bestemme hvordan lyden endres, sier utvikler Olle Axelsson.
Systemet inkluderer også en slags levende stemme som varsler om ulike hendelser i sporet.
– Dette fungerer som en live coach. Stemmen kan varsle at det kommer en bakke om ti meter, at det er ti meter igjen av bakken eller at bakken er ferdig.
Det er også mulighet for å videreutvikle systemet.
Han ser systemets bruk i både trenings- og løpssammenheng.
– For øyeblikket tror jeg det hovedsakelig vil bli brukt i organiserte trenings- og treningsaktiviteter for personer med synshemming. Men i fremtiden kan det bli et standardinnslag på Paralympics og andre store konkurranser, sier Olle.
Før konkurransen gledet Kimstad GoIF skiseksjonsleder Björn Westerström seg til å implementere systemet.
– Hvis alt går bra, ser vi en stor fordel i å kunne bruke dette under treningsaktiviteter, sier han.
Fem synshemmede skiløpere fikk sjansen til å teste systemet lørdag. Anne-Lie Telning var en av dem.
– Det fungerte veldig bra og skikjøringen føltes veldig trygg hele veien. For meg var dette nesten som et kuløp fordi det var første gang denne sesongen jeg var på ski, takket være teknologien. Å kunne stå på ski alene uten guide var en utrolig frihetsfølelse, sier hun.
Ved hjelp av teknologi kan vi utvikle og berike livene våre og ikke minst gjøre muligheter tilgjengelig for flere. Men det tar ofte lang tid å gå fra visjon til virkelighet, slik tilfellet har vært med virtuell eskortering, hvor muligheten lenge har vært diskutert og fasiliteter forberedt for fremtidig teknologisk utvikling. Nå begynner de tekniske løsningene å falle på plass og verdenspremieren har nå vært for synshemmede som for første gang har konkurrert på ski med virtuell veiledning.
Denne spesielle løsningen er basert på en ekstremt høy presisjon GPS-enhet. Skisporet læres først ved å ta opp en runde som referanse og skiløperen får deretter tilbakemelding via bluetooth-hodetelefoner. Så snart skiløperen går av referansesporet, gis det informasjon om du er litt til venstre eller høyre. Advarsler om svinger, nedoverbakker og banefall kan også legges inn, eller hvilken som helst informasjon brukeren ønsker og trenger.
Olle Axelsson, som har utviklet systemet, forklarer at det fungerer like bra for klassisk ski som til skøyter, du må bare tilpasse type veiledning til din skistil.
– Det er en fantastisk frihet å kunne stå på ski alene uten å være så avhengig av at andre skøyter ved siden av deg, sier Ida Östlund, som har vært med på å gi tilbakemeldinger fra virkelighetens bruk i skiløyper og løping. spor. Spesielt åpner den presise veiledningen muligheter for mer selvstendig trening i ulike idretter og også for uteveiledning i hverdagen.
– Jeg tror dette er et hjelpemiddel som kan hjelpe mennesker med synshemming, som for tiden er redde for å gå ut, til å virkelig komme seg ut og føle seg trygge, sier Ida. Å ha virtuell eskorte for personer med synshemninger i aktiviteter som ski, rulleski og løping, men også i hverdagen, er selvsagt et ønske for fremtiden.
Systemet er nå klart til bruk i både trening og konkurranse. I den første konkurransen deltok fem personer med helt eller delvis synstap i åpen klasse i Kimstadloppet, Norrköping. Blandet med andre voksne og barn i åpen klasse gikk de hvilken som helst løpsdistanse, som for deltakerne var henholdsvis 5 km og 8,5 km. Stilen var valgfri, klassisk teknikk eller skate.
Pionerene i den første konkurransen var Ida Östlund (Stockholm), Håkan Axelsson (Borås), Ida Andrae (Norrköping), Johan Pettersson (Linköping) og Anne-Lie Telning (Stockholm). Med tanke på alle barna i sporet og premierekonkurransen, fulgte en funksjonær hver skiløper på ski med virtuell eskorte, men det var ikke nødvendig med veiledning i sporet.
– Det er en revolusjon! Sier Håkan Axelsson fornøyd i et intervju etter målgang. Håkan, som kom fra Borås på løpets morgen, brukte en halvtime på skøyter rundt i løypene som en øvelse i systemet før start. «Det er klart at det kommer til å gå enda bedre når man får øve og venne seg enda mer til veiledningen, men at det fungerer så bra med så lite øvelse er utrolig bra!
Anne-Lie Telning, som hørte om konkurransen bare dager før og umiddelbart tok telefonen for å melde seg på, hadde en tilsvarende kort testperiode. Men at det var en ny måte å bli ført langs skisporet var ikke åpenbart for Anne-Lie, som bokstavelig talt fløy langs sporet. På spørsmål fra arrangøren om de ikke ville være med som et lag i et 6-timersløp uken etter, blir Anne-Lie tent, før hun husker at hun var booket opp løpsdagen. Men kanskje neste år?
Johan Pettersson brukte lengst tid på banen, men var nok også mest fornøyd i mål. 8,5 km fullført på egenhånd da han går på ski igjen for første gang på 15 år!
– Neste gang må jeg ha på meg tynnere klær, sier Johan etter å ha svettet voldsomt i den tykke dekkjakken under brennende sol og klarblå himmel.
Ida Andrae, som bor bare 5 kilometer fra skisenteret, gledet seg til å kunne gå på ski alene i fremtiden uten hjelp fra venner. – Det blir perfekt, bare ta skyttelbussen til skisenteret, ta på deg skiene, gå og kom så tilbake med skyttelbussen!
Alle på snø, og mer og bedre – dette er noen av stikkordene til det svenske skiforbundet som går hånd i hånd med utviklingen av virtuell eskortering.
En forutsetning for å tilby opplæring for alle, er å ha tilgang til ulike hjelpemidler på anleggene. Det burde være like naturlig å ha ulike versjoner av sit-ski, virtuell veiledning, som det er å ha låneski for barn og leieski for voksne. Med små skritt er vi forhåpentligvis
Hvis du har spørsmål om virtuell eskorte, deltakelse i konkurransen og prøveprøver, andre hjelpemidler eller andre anleggsproblemer, vennligst kontakt anleggskonsulent Jonas Braam på +46 (0)733-223222 eller Jonas.Braam@skidor.com